Helse, miljø og sikkerhet

Hei!

 I dag skal jeg fortelle dere hva helse, miljø og sikkerhet er.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en betegnelse som betyr å forebygge skader, miljøforstyrrelser og sikre ansatte et sunt og godt arbeidsmiljø. Alle arbeidsplasser skal ta hensyn til arbeidstakerens helse, miljø og sikkerhet. Med arbeidsmiljøet mener jeg de omgivelsene du arbeider i. Det er både det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet. Et godt arbeidsmiljø er viktig for at du skal trives både på skolen og på arbeidsplassen.

Mer om Arbeidsmiljøloven kan du lese her:
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050617-062.html&emne=arbeidsmilj%d8lov*&&

På barnehagen hvor jeg har praksis bruker vi disse HMS tiltak:
- Lysbrytere er høyt oppe på veggen  - slik at barna klarer ikke å få tak i dem
- Alle kraner er sikkret på max temperatur, dvs at de er blokert så det ikke kommer for varmt vann slik at barna ikke skader seg når de skal vaske hender.
- Vi har sunn mat - slik at barna lærer seg sunne matvaner fra de er små. En gang i uken har vi middag og da lager vi alltid sunn mat med som oftest grønnsaker

Samling!

Hei!

Nå er snart skoleåret ferdig og det er bare en gang til jeg skal på praksis. I dag har jeg hatt en uformell samlingsstund med alle barna på avdelingen, og forrige gang jeg var på praksis har jeg hatt aktiviteten min, som også var en samlingsstund. På samlingsstuden hadde jeg med 8 av de eldste barna, altså 2-åringer. Det var en type sangsamlingsstund, fordi vi sang mange forskjellige sanger. Vi begynnte med "God morgen" sangen som en liten start på samlingen. Det er veldig bra å ha med en start sang på begynnelsen av samlingen slik at barna skjønner at nå har samlingen startet, det er da spesielt viktig med små barn som i min tilfelle. Jeg hadde en overraskelsespose med forskjellige ting inn i, og barna kom en og en til meg og trakk en gjenstand fra posen. Hver gjenstand symboliserte en sang. Jeg hadde ulike gjenstander i posen, og hvis barnet trakk for eksempel en  en fugl skulle vi synge "Alle fugler små" eller hvis en trakk et troll skulle vi synge om "Lille Olle Bolle", hvis en trakk en edderkopp skulle vi synge "Lille Petter edderkopp" og lignende. Etter at alle trakk avsluttet vi med en avsluttende sang som heter "Tøffe tøffe toget". Slik at barna visste at samlingen var ferdig. Gjennom en slik samlingsstund med en overraskelsepose hvor barna kan trekke ting fra, får barna oppleve spenning og glede samtidig som de lærer turtaking. Turtaking er å bytte mellom det å vente på tur og snakke eller gjøre noe selv.  De får også vite hvordan det er å være nysjerrig. Sang er en god virkemiddel som er med på språkstimulerende for barnet. Alle dissse sangene er med språkstimulerende, og det er forskjøvet alle sangene barnet synger.

Eksempel på en samlingsstund

Samlingsstund
Mål Skape spenning og glede gjennom ulike sanger i en samlingsstund. Bruke sang som et virkemiddel i språkutviklingen
Rammefaktorer Antall barn: 4-5 Antall voksne: 1 (Dominika) Hvor: Barnehage Hjelpemidler: Overraskelsespose med ulike små gjenstander inni.
Deltagerforutsetning Det er ingen barn som trenger spesielt tilsyn.
Hva Synge ulike sanger barna kjenner til, slik at de kan øve seg på dem og bli bedre i å synge dem.	Hvordan Vi begynner med "God morgen alle sammen" som en start sang. Så sier jeg hei til hvert barn, slik at de føler seg sett. Så skal vi synge sanger som "Lille Petter edderkopp", "Jeg gikk meg over sjø og land", "Lille kattepus", "Bjørnen sover" og så videre, spørs hva barna trekker. Vi avslutter med "Takk for i dag" for å ha en avslutning.	Hvorfor Det å synge vil stimulere barnas språkutvikling. De lærer nye ord og uttrykk. Men lærer også rytme og melodi. Når de skal trekke ting fra posen må de gjøre det en og en, altså de må lære å vente på tur. Da lærer de også turtaking.	Hvem Dominika - praksiselev Nadja - observatør
Evaluering Hvordan var det å synge disse sangene? Var det gøy? Hva var mest gøy? Hvilken sang var den beste? Vil dere at vi skal gjøre det flere ganger?

Norrøn Mytologi

På skolen i norsken fikk vi en oppgave om å skrive en sammendrag om Norrøn Mytologi.

Erobringen av Island

De norske vikingene kom til Island i 860-årene. Landet var ubebodd, og nordmennene kjente seg ikke igjen i landet fordi Island så veldig annerledes ut enn det nordmennene kjente fra Vestlandet. For nordmenn var det ukjent med vulkaner, store isbreer og store øde landområder. I norge var det mange fjorder inn i landet, o gi havet var det mange fisker og sel. Vintrene var milde og grønne, og sauer og hester kunne gå ute hele vinteren. Mange tusen nordmenn slo seg ned på Island i tiårene etter 860. Norge og Island hadde så tette bånd, med felles litteratur, språk, og religion, at de var regnet som et felles kulturområde. Denne perioden kaller vi norrøn tid, med norrønt språk, norrøn litteratur og norrøn mytologi.

Verdier og idealer i vikingtida

Det islandske samfunnet var et ættesamfunn. De var en slekt som var knyttet til en eller flere gårder. Hvi to personer fra forskjellige ætter kom i stor konflikt med hverandre, endte det opp med blodhevn.  

Seksualitet 3 - 5 år

Barna oppdager kjønnsforskjeller tidlig i livet sitt. Derfor er det viktig at vi snakker åpent om temaet seksualitet. I denne alderen begynner barna å bli klare over at guttene skal bli til menn, og jenter at jenter skal bli til kvinner. Barna i alderen mellom tre og fem år lager grunnlaget for kjønnsidentiteten sin. Og med kjønnsidentitet mener vi hvordan hvert enkelt barn opplever seg selv som jente eller gutt.

Barna begynner å vise stor interesse for kjønnsorganene sine og for kjønnsorganene til de andre. Nysgjerrigheten kommer gjerne frem gjennom forskjellige leker som for eksempel “mor og far” leker eller doktorleker. Slike seksuelle leker er naturlige i småbarnsalderen, og er helt forskjellig fra de voksnes seksualitet. I stedet for å skjenne på barna eller straffe dem for dette bør foreldrene overse kroppsleken eller avlede barna med noe annet. De bør unngå å gi barna skyld- eller skamfølelse.

Seksualitet og selvfølelse

Seksualitet er medfødt. Den første seksuelle reaksjonen skjer i fosterlivet. Barns seksualitet utvikles videre fra småbarnsalder. Barn utforsker seg selv og jevnaldrende gjennom lek, og barn kan få en kilende, varm og god følelse i underlivet. Barn blir kjent med og utforsker kroppen sin med hendene. Det skjer allerede på stellebordet. Barna oppdager kjønnsorganet sitt som et nytelsesobjekt, gjerne ved at de kommer borti det ved en tilfeldighet på en slik måte at de føler lyst. Det skjer vanligvis fra toårsalderen.

Fra 3–4-årsalderen utforsker barn både seg selv og hverandre i seksuell lek, for eksempel doktorlek. Å være seksuelt opptatt av andre av samme kjønn er for mange en naturlig del av den seksuelle utviklingen. I denne alderen er det vanlig at barnet viser fram tissen og rumpa si, og at barna tar på hverandre. Barn er også nysgjerrige på kroppene til foreldrene og vil ta på dem. En del barn bruker seksuelle ord.

Identitet

Seksuell identitet formes tidlig i livet. Det handler mye om det essensielle spørsmålet ”hvem er jeg”. Å ha en identitet er å vite hvem man er som menneske. Selvbildet er en viktig del av identiteten vår. Det dreier seg om hvordan vi ser på oss selv, på godt og vondt. Voksenes reaksjoner er viktige, hvis barnet får positive reaksjoner fra de voksne får den positiv selvbilde av kroppen sin senere i livet.

Kjønnsroller

Barna i den alderen er i “fallisk fasen” og da opplever barn de sterkeste lystopplevelser fra sine kjønnsorganer. I denne fasen øker barns seksuelle nysgjerrighet sterkt, noe som viser seg ved seksuelt betont lek og stimulering av kjønnsorganene.










Bilde kilder: Google

Kulturaktiviteter

Hei!

I uke 3 var jeg 4 dager i praksis, og da skulle jeg observere ulike kulturaktiviteter vi har der. Den uken jeg var der, var det ikke mange kulturaktiviteter, men generelt har de har mange kulturaktiviteter på praksisstedet mitt og de setter stor fokus på kultur. De har noen av de store kulturaktivitetene fastsatt, slik at de kommer hvert år som for eksempel påskelunsj, nissefest, julemiddag, karneval. Men en gang i måneden har vi også litt mindre kulturaktiviteter som er ikke fast, så det hele tiden er noe nytt for barna. Under slike aktiviteter tar voksne bilder og lager plakater av dem, slik at foreldrene og barna kan se på dem.

Her er noen bilder fra karnevalet i barnehagen ifjor.

Det er noen som kledde seg ut som fotballspillere eller
kaniner.

Det var mange barn som var glade i Ole Brumm og som
kledde seg som enten Ole Brumm eller Tigergutt.

Det var både store og små Ole Brumm.

Det var også mange typiske guttekostymer
som f.eks. Batman.

Det var mange fine prinsesser.

En løve

Barna fikk også litt godteri på slutten.
Her er det en brannmann.

Kulturaktiviteter kan bety forskjellig, men det handler generelt om alt vi gjør som har med kulturen å gjøre, da barna får uttrykket seg og de samhandler med andre barn.
Om vinteren har vi  flaskebane, som handler om å slippe fargerike flasker ned i en bane. Og det synes barna er kjempe gøy, både å slippe flaskene selv, men også å se på og heie på de forskjellige flaskene!

Vi har jo også mange inneaktiviteter som barna er like glade i, som for eksempel maling, fargefester, nissefest i juletiden, karneval o.l. Barna liker også å bevege seg, og da er karneval med masse glad og morsom musikk veldig bra. Det stimulerer den grov motoriske utviklingen og barna synes at det er gøy i tillegg.

Kilde: Egne bilder

Bok prosjekt

Hei!

Ca. 3 uker siden begynte vi med et tverrfaglig prosjekt i fagene Norsk og Yrkesutøvelse. Prosjektet handlet om å finne en bok og formidle den til barna på andre måter enn bare å lese. Boka skulle handle om et bestemt tema for eksempel vennskap, familie, mobbing o.l. Jeg valgte tema forelskelse og aldersgruppe 7 år.
Aktiviteten skulle være basert på boka og skulle passe aldersgruppen man har valgt, så det er viktig å kunne litt om de alderstypiske trekk til barna som er 7 år.

Alderstypiske trekk til 7 åringer:

• De begynner å kunne lese
• Bøker er veldig viktig for at barna skal få et godt ordforråd og bredere begrepsforståelse.
• Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre. Med øving blir de bedre og bedre.
• Barna er veldig opptatt av vennskap.De er flinke til å inkludere med det hender at noen blir ikke inkludert.
• De lager lengre og mer kompliserte setninger, er flinke til bruke tidsbegreper når de snakker.

Boken jeg har valgt heter "Forelskelse" og er skrevet av Anna Fiske. Boka er skrevet på en barnevennlig måte, den har store bilder og lite tekst. Hvert bilde er beskrevet med 1-2 setninger slik at man kan diskutere bildene sammen med barna.

Vi skulle også skrive en aktivitetsplan som skulle fortelle mer om aktivitetene vi skal ha med barna.

Bok prosjekt
Mål Barna skal bli kjent med følelser og kunne sette ord på dem.
Rammefaktorer Antall barn: 10 barn Antall voksne: 2 voksne Sted: SFO Hjelpemidler: Ark, pensler, maling, fargeblyanter, forklær, stativer
Deltagerforutsetning Deltakerforutsetninger: Noen barn har vanskeligheter med og sette ord på følelsene sine. Noen er sjenerte og blyge. Men da hjelper vi dem med å komme i gang og begynne og snakke.
Hva Hva: Vi skal lese bøkene "forelskelse og " sjenanse for barna mens vi holder boka oppe og snakker rundt det. Og så skal vi ha dukketeater med hånd dukker. Etterpå skal vi tegne og male, henge opp maleriene som barna har lagd og lage et galleri ut av det.	Hvordan Først skal vi lese boka "Forelskelse" og så "Sjenanse" for barna mens vi holder bøkene opp slik at barna kan se bildene mens vi leser. Vi skal snakke litt rundt bilder i bøkene. Etter det skal vi ha dukketeater slik at barna får en bedre forståelse på disse følelsene. Etter det vet barna hva forelskelse og sjenanse er, så vi kommer til å se hvordan de forstod det ved at barna tegner eller maler det vi har snakket om. Etter at barna er ferdig å male og tegne, skal vi henge alle bildene opp og lage et galleri.	Hvorfor Hvorfor: fordi da får barna sette ord på følelser, og bedre forståelse av ord. Og større ord forråd.	Hvem Dominika skal ha ansvaret for rollespill. Malin har ansvaret for dukketeater. Og begge har ansvaret for maling og tegning.
Evaluering Stille spørsmål til barna: - Likte dere det vi gjorde i dag? - Hva synes dere var mest spennende og interessant? - Er dere forelsket i noen eller har dere vært forelsket før? - Hvordan oppfører seg en person som er forelsket? - Kjenner dere noen som er forelsket? - Hvis ja, hvordan oppfører seg den personen? Holde en slik diskusjon med barna videre og snakke mer om temaet med dem.

Kilde: Google

Språk!

På praksisstedet hvor jeg jobber, er jeg på en avdeling med barn som er 0-3 år. I den tiden skjer det mye barnas språkutvikling.

Hva er språk? Språk er noe vi bruker hele tiden og gjennom språk kommuniserer vi med andre mennesker. Gjennom språket setter mennesker ord på sine følelser, behov, tanker og drømmer. Ved hjelp av språket kan barn og unge lettere forstå sine følelser. Språket hjelper barn og unge til å sette ord på hvem de er og på den måten bedre forstå sin egen identitet. Språket er viktig når fantasien og leken skal utvikles. Språket kan brukes som hjelp til å reflektere. Språket hjelper barn og unge til å sette ord på hvem de er og på den måten bedre forstå sin egen identitet. Flerkulturelle barn og unge har en ekstra utfordring med å skulle beholde språklig kompetanse i morsmålet, samtidig som de utvikler trygghet og nyanser i det norske språket.

Det skjer enormt mye i barns språkutvikling i alderen fra 0 til 3 år. Helt siden den blir født, forsøker barnet en måte på å kommunisere med voksne og omverden.

Bildene er fra google.